Hvorfor bunad?

Irenes reise har vært litt utradisjonell. Hun påbegynte utdannelse som IT-kandidat og tok deretter Multimedia Design ved Noroff Instituttet. Men det var først da hun så Ringenes Herre på kino at interessen for kostymer ble en sak. Hun satt der og tenkte: «Det kunne jeg tenke meg å gjøre! Om de noen gang skal filme Hobbitten så vil jeg være der.» Det fikk ikke umiddelbart noen praktisk betydning for hun opplevde at hun skulle flytte til Irland. Som sagt så gjort!

I Irland fikk hun jobb etter 2 dager som kjøkkenassistent ved KFUK i Greystones utenfor Dublin og hadde fred for det. Etter to år ble hun fortalt om svennebrev i kostymedesign og søm. Hun innså på dette tidspunktet at hun hadde sett utrolig mange filmer simpelthen fordi kostymene var fasinerende! En spesiell forkjærlighet for filmatiseringer av Jane Austins romaner. Som Stolthet og fordom. Hun ble var på hvordan de gikk og levde i sine klær. At plagg, på grunn av deres utforming, hadde en historie.

Det var et enkelt valg. I en alder av 23 år, søkte hun seg inn på kostymestudiet og ble tatt opp som student. Etter endte studier ble hun etterspurt av det irske fenomenet Riverdance og jobbet som freelance i teater-industrien i Irland frem til 2009. Da fikk hun høre at Hobbitten skulle spilles inn i New Zealand og hun pakket kofferten og dro. Hun hadde arbeidsvisum i ett år, men Hobbitten ble utsatt og Irene endte opp med å jobbe for Starz Entertainment og Disney i noen TV-serier. Hun vendte hjem til Norge etter at året var omme med uforrettet sak.

Etter å ha jobbet hos Edel Design på Hamar som syerske av moteklær bød sjangsen seg igjen. På turistvisum reiste hun igjen sørover og fikk intervju med Matt Appleton i Weta Workshop i Wellington samme uka. Hun fikk jobben! Men så skjedde katastrofen, som vi alle kjenner, om tsunamien i Japan. Deretter ble det jordskjelv på Sør-Øya av New Zealand og alle visum søknader, som skulle ta 2 uker å prosessere, tok 3 måneder… Det var ikke noe å gjøre med og Irene måtte igjen reise hjem med uforettet sak.

Høsten i forveien, derimot, så hadde hun søkt på en jobb på Husfliden i Kristiansand. De kontaktet henne i januar, men da var reiseplanen angående New Zealand allerede lagt. Hun sendte en e-post om at hun kom hjem i mai og om de trengte hjelp i en hektisk 17.mai tid. Dermed ble interessen for bunad skapt. Interessen for historien bak bunaden og spesielt Vest-Agder bunaden, siden tilhørigheten hennes var derfra, vokste.

De neste årene jobbet hun som sommervikar og julehjelp mens hun gikk på Bibelskole i California. Januar 2018 ble hun fast ansatt som butikkmedarbeider og bunadsyerske og jobbet der i 5 år. Hun har nå tatt svennebrev i bunadtilvirkerfaget og står bak Godsent. Sammen med nettbutikk-assistent Anita Amble ønsker hun å gi både gamle og nye bunadbrukere bunadstilbehør av kvalitet, god service og godt håndtverk. Hun er brennende ivrig av å ivareta tradisjonene og fortelle om historien bak hvordan bunaden egentlig ble bunad i Vest-Agder.